La fjellene leve!

På grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland ligger det en perle av et fjellområde, Gaelpie/ Kalvvatnet. Her har samene i Åarjel-Njaarke og Voengelh Njaarke levd og virket i generasjoner. Her har de sitt sommerparadis, barn, unge, voksne og eldre samles her hver sommer for å merke de nyfødte reinkalvene som skal føre reindriftene videre til nye generasjoner, her overføres kunnskap mellom generasjoner, en kunnskap som ikke kan læres på skolebenken, men som må læres gjennom praktisk deltakelse. Slik har det alltid vært og slik vil jeg at det fortsatt skal være. Men det ønsker ikke Bindal kommune og Fred Olsen. Nei, de vil ta strupetak på reindrifta og ødelegge denne naturperlen, som er helt avgjørende for at reindrifta for Åarjel-Njaarke og Voengelh Njaarke også skal kunne ha et eksistensgrunnlag i framtiden med å sette opp 72 vindmøller i området, med NVEs velsignelse.

Planområdet er fordelt over tre delområder, og strekker seg over 40 km² i Bindal kommune, og utgjør et gigantisk inngrep i en natur som av Miljødirektoratet har fått karakteren E, altså verdifull natur som ikke skal utbygges. I samme område har reinbeitedistriktene opplevd flere større inngrep. Ett av de største er et stort vannkraftverk der tre store innsjøer er blitt demmet opp til en stor innsjø.

Til tross for dette ønsker ordføreren i Bindal kommune å fortsette å rasere området, fordi de trenger penger. Joda, det er lett å forstå denne desperasjon etter penger og gull. Men det blir et paradoks at ordføreren på den ene siden ikke ønsker konflikt men dialog, for på den andre siden overse reinbeitedistriktene og i tillegg bryte forvaltningsloven i sin iver etter å få realisert vindkraftutbyggingen. For allerede før Fred Olsen fikk konsesjon om å bygge ga Bindal kommune tillatelse til å sette opp en vindmålemast, og det uten å informere de berørte reinbeitedistriktene. De gikk i mot sin egen administrasjon og faglige råd, ga ikke høringsmulighet, begrunnet ikke vedtaket, informerte ikke om vedtaket og ga dermed ikke klagemulighet. Bindal kommune har her brutt flere paragrafer i forvaltningsloven.

Allerede da Fred Olsen søkte om tillatelse i 2013 kom det fram i høringsrunden at blant annet Sametinget, reindriftsforvaltningen i Nordland og reinbeitedistriktene er i mot dette. Fra reindriftsforvaltningens side ble det blant annet påpekt at det ikke er hjemmel for tillatelse verken etter plan- og bygningsloven, naturmangfoldsloven eller lov om motorferdsel i utmark. Fra Bindal kommunes egen administrasjon, signert av blant annet rådmann, konkluderte de med at ”ut i fra en helhetsvurdering anser kommunen ulempene som større enn fordelene ved igangsetting av vindmåling ved kalvvatna. Da er det ikke rart reineierne i distriktet både ble sjokkert og overrasket da de i vår kom inn i området og ser at det er satt opp en vindmålemast.

Reindriften er en samisk næring og en urfolksnæring. Dette innebærer at en enhver utbygging som rokker ved selve eksistensgrunnlaget for reindriften, ikke kan realiseres fordi dette i såfall vil stride mot både internrettslige og folkerettslige prinsipper.

I NVEs vedtak om konsesjon for utbygging av Kalvvatnan vindkraftverk, heter det blant annet i begrunnelsen at:

«Selv om virkningene for reindrift vektlegges, er virkningene etter NVEs vurdering ikke av et slikt omfang at konsesjonssøknaden bør avslås».

Det er helt uakseptabelt at distriktenes egen vurdering av konsekvensene ved vindmølleparken settes til side ved ren synsing fra NVE. Det er reindriften som er nærmest til å beskrive konsekvensene av slike prosjekter. I denne saken har distriktene gitt et klart og entydig uttrykk for at utbyggingen vil ødelegge viktige luftingsområder for reinen. Vi som driver reindrift, vet hvor avgjørende slike områder er for næringen fordi det er hit reinen trekker for å finne ro på varme sommerdager – både for å unngå innsektsplager og avkjøle seg.

NVE gir også uttrykk for at siden det allerede er utbygd demning og store kraftlinjer i samme område, vil utbyggingen av vindmølleparken ikke gjøre noe fra eller til i forhold til reindriften. Dette vises at statlige myndigheter har en lang vei å gå i forståelsen av reindriftens sårbarhet i forhold til arealinngrep. Det er nettopp de kumulative virkningene av slike utbygginger som MÅ legges til grunn, for at man i det hele tatt skal kunne danne seg et helhetlig bilde av konsekvensene.

NVE synes å legge til grunn at siden reindriften har avgitt arealer til utbygginger innenfor samme beiteområde, har man pr. definisjon avgitt området for framtidige utbygginger. En slik oppfatning vil ikke føre til annet enn at reindriften må sette foten ned for alle utbygginger etter føre-var-prinsippet. En slik situasjon vil verken reindriften eller andre samfunnsinteresser være tjent med.

Hele denne utbyggingen blir et paradoks når vi like før sommeren kunne lese i nyhetene at Statkraft stanser all utbygging av vindkraft i Norden på grunn av manglende lønnsomhet. Hva er det som gjør denne utbyggingen mer lønnsom enn de andre vindkraftprosjektene i Norge?

Saken ligger nå hos Olje- og energidepartementet til endelig avgjørelse. Jeg forventer at de både legger de reindriftsfaglige vurderingene til grunn, følger opp grunnloven, naturmangfoldsloven og ILO-konvensjon og skrinlegger planene om vindkraftverk i Gaelpie/ Kalvvatna, slik at kommende generasjoner kan fortsette med reindrift og lar fjellene leve for all framtid!


No Replies to "La fjellene leve!"


    Got something to say?

    Some html is OK