«Villmarkens voktere» og hi-uttak av jerv

Ellinor Marita Jåma,

leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund

I forbindelse med NRKs tv-program «Villmarkens voktere» den 12. januar d.å., fikk vi se hvordan hi-uttak av jerv foregår i praksis. Dette har vekket reaksjoner fra både NOAH, Naturvernforbundet og WWF, hvor de tar til ordet for at hi-uttak må avvikles.

Jerven ble fredet på begynnelsen av 70-tallet. Fra reindriftens side er oppfatningen den at rovvilt har en berettiget plass i den norske fauna, men at bestandene må holdes på et nivå som gjør det mulig for beitenæringene å leve side om side med rovdyr. Slik er det ikke i dag. Den dokumenterte bestanden av jerv ligger godt over de mål som Stortinget har satt. Dette samsvarer med reindriftens egne erfaringer som tilsier at den reelle bestanden utvilsomt ligger høyt over dette bestandsmålet.

Programmet «Villmarkens voktere» synliggjør etter min mening en annen side enn hva natur- og miljøvernorganisasjonene ser ut til å mene. SNOs framgangsmåte og metode for hi-uttak framstår som human og skånsom. Det er ikke et hyggelig arbeid, det kan vi alle være enige om, men et nødvendig arbeid for å holde bestandsmålet ned på det nivået som Stortinget har bestemt. I mangel av andre effektive metoder for uttak, er derfor hi-uttak en nødvendighet. Om noen skulle mene at hi-uttak framstår som «bestialsk», så foreligger det både bilde- og videodokumentasjoner på rovdyrenes drapsmetoder på beitedyr som med rette kan betegnes som «bestialsk». Disse viser hvordan beitedyr lider en langsom og smertefull død som følge av angrep fra rovdyr, og er en side med rovviltsituasjonen som fortjener samme fokus som metodene for bestandsreduksjon av rovvilt. En kan derfor ikke la følelsene ta overhånd i slike debatter.

Jeg vil igjen understreke at rovvilt har en berettiget plass i norsk fauna. Da må vi også kunne forvente at natur- og miljøvernorganisasjoner også ser helheten i norsk fauna, og tar til ordet for at beitedyr har sin naturlige plass og skal få samme beskyttelse og vern som rovdyrene. Men til dags dato er det et ikke tema for disse organisasjonene. Jeg oppfordrer både NOAH, Naturvernforbundet og WWF til å opparbeide seg kunnskap om reindrift, sånn at vi kan få en fornuftig debatt og sammen bidra til løsninger som gjør at både rein, sau og rovdyr kan ha en framtid i norsk natur. Inntil da må vi leve med en usaklig og ensidig debatt hvor natur- og miljøvernorganisasjonene fortsetter å forsvare rovdyr, og aksepterer at beitedyr skal være rovdyrmat. Det er et paradoks at organisasjonene som roper høyest om dyreetikk og dyrevelferd er de som aldri tar til ordet for å ta avstand fra at beitedyr skades og pines til døde. Er ikke alle dyr like mye verdt og skal ha samme vern og beskyttelse?