Ellinor Jåmas landsmøtetale 2017

Kjære landsmøte og gjester!
Det er en stor glede for meg å nok engang få ønske hver og en av dere hjertelig velkommen til Tråante. Flere av oss møttes på NRLs samhandlingskonferanse under jubileumsuken Tråante-2017 i februar, og vårt siste landsmøte i 2015 som ble avholdt i Stjørdal.

Det var nettopp her i Tråante at alt startet – det første samiske landsmøtet ble avholdt i Metodistkirken for 100 år siden – et møte som i ettertid bidro til å legge grunnlaget for den samiske organisasjonsutviklingen. Nøyaktig 30 år etter det første samiske møtet, ble NRL etablert.

Derfor skal vi i år feire NRLs 70-års jubileum, og tro meg – jubilanten er en sterk og vital 70-åring, som er inne i sin andre ungdom – klar for nye utfordringer og med et nytt og friskere ansikt utad via vår nye nettportal. Det er med andre ord mye å feire!

Under fagdagen i går fikk dere et innblikk i vårt organisasjonsutviklingsprosjekt, som innebærer at vi har tatt flere grep som skal styrke NRL som reindriftsorganisasjon inn i framtiden. Dette vil dere få høre mer om senere i dag. Som dere ser av vårt program, er den fullspekket av viktige saker som jeg håper vil skape et stort engasjement gjennom disse to dagene.

Til tross for et fullbooket Trondheim denne helgen, håper jeg at både delegater, foredragsholdere og andre gjester har funnet seg vel til rette.

Dessverre er livet engang slik at hver gang vi treffes på NRLs landsmøter, har noen av våre reindriftskollegaer og venner gått bort. Dette er personer som hver på sin måte har satt varige spor etter seg og som gjennom det levde liv i reindriften har skrevet sin egen historie. Vi skal minnes disse – heltene ved flokken – ved at jeg nå vil lese opp navnene:
——-
Jeg ber om at alle reiser seg for 1. minutts stillhet.
——-
Jeg har vært så utrolig heldig å få lede denne organisasjonen i 3 år nå, og jeg kan med hånden på hjertet si at dette har vært noen fantastiske år. Det jeg kanskje aller mest kommer til å huske fra denne tiden, er møtet med de mange flotte representantene vi har for den samiske reindriften rundt om i landet vårt.

Det gjør meg stolt – både som leder for NRL og som reineier. Jeg må derfor si at jeg er virkelig takknemlig over å ha fått bli bedre kjent med mange av dere gjennom mitt lederverv, og håper denne kontakten kan vedvare uansett hvordan det måtte gå under ledervalget i morgen.

Når jeg tenker tilbake til livet på fjellet fra da jeg var barn, kan jeg knapt huske at det var dårlig vær. Kanskje er det fortsatt slik at man lettere husker de gode dagene enn de dårlige? Dette bildet kan på mange måter overføres til arbeidet i NRL. For selv om det er de fine opplevelsene jeg husker best, må jeg erkjenne at det ikke bare har vært solskinnsdager.

Det har til tider vært tøft, og utfordringene i reindriften er så mange. I løpet av denne våren har vi sett grufulle dokumentasjoner på hvordan ørnen i flokkevis har gjort innhogg i kalvebestandene rundt om i reindriftsnorge. Vi kan IKKE lengre akseptere at reineiernes avkastning i form av reinkalver skal fóre opp ørnebestandene.

Til tross for at vi ved flere anledninger har tatt opp denne alvorlige situasjonen med myndighetene, har vi en følelse av at det ikke foreligger vilje til å gjøre noe med saken. Det har vi virkelig fått bekreftet med at jeg tidligere i uken fikk beskjed fra statsminister Erna Solberg ikke har plass i sin kalender til å møte NRL.

Jeg har vært klar på at dersom ikke myndighetene snarlig iverksetter tiltak for å bedre situasjonen, må reineierne selv iverksette tiltak for å beskytte sin eiendom. Denne saken krever videre oppfølging, fordi den i kombinasjon med dårlige vårbeiter kan få katastrofale konsekvenser for kommende slaktesesong.

Den kritiske rovviltsituasjonen gjelder ikke bare tap av kalv til ørn, men også tap av rein til jerv, gaupe og bjørn, og i noen tilfeller ulv. Vi krever at reineiernes kunnskaper og dokumentasjoner om rovviltets tilstedeværelse og dets herjinger i reinflokkene – skal respekteres og anerkjennes som kunnskapsgrunnlag. Dette er allerede spilt inn i saken vedrørende ny erstatningsordning for tap av rein til rovvilt. Vi forventer videre at kongeørnprosjektet for Troms og Fosen snarlig blir igangsatt.

Et tema som ganske sikkert har vært et gjennomgående tema på alle NRLs landsmøter, er utfordringene knyttet til arealinngrep. Når vi tar i betraktning at retten til beiteland også var et sentralt tema under det første samiske landsmøtet i 1917, ser vi at kampen om å ivareta beitearealene har gått som en rød tråd fra den gang og helt fram til i dag – og den ser bare ut til å fortsette.

Mens vi er samlet her i Trondheim, sitter våre reindriftskollegaer i Fosen reinbeitedistrikt i rettssalen for å forsvare sine rettigheter mot utbyggingen av et landbasert vindkraftanlegg som ved realisering vil bli en av Nord-Europas største vindkraftpark.

Den største del av parken med infrastruktur vil okkupere en sentral del av vinterbeitene til de reineiere som blir berørt. Det gjorde sterkt inntrykk i fjor høst å høre Sissel, Maja Krihke og Sara Emilie Jåma under markeringen på Storheia, og Majas betraktninger og bekymringer fremført i går.

Den norske stat har gjennom sin vedtakelse av Urfolkserklæringen og sluttdokumentet fra verdenskonferansen for urfolk av 2014 forpliktet seg til å innhente et fritt og forhåndsinformert samtykke ved tiltak som fører til inngrep i beiteland.

Dette handler om retten til selvbestemmelse, og retten til å si nei når en hel reindriftskultur står i fare for å forsvinne. Vi forventer at staten implementerer og etterlever sine forpliktelser!
Arealproblematikken i reindriften er et godt kjent tema for statlige myndigheter. Vi hadde derfor store forventninger til ny stortingsmelding om reindrift, spesielt fordi vi både har fremmet skriftlige innspill, konsultert og deltatt på høring om innholdet.

Vi ble derfor svært overrasket når meldingen ble lagt fram, fordi den jevnt over manglet konkrete tiltak, også i forhold til sikring av reindriftens beitearealer. De tiltak som omtales, er alene rettet mot en ytterligere skjerping og kontroll av reindriften.

Meldingen bærer i det hele tatt preg av et sviktende kunnskapsgrunnlag, noe som ville vært unngått om Regjeringen hadde fulgt opp NRLs krav om en NOU før meldingsarbeidet ble påbegynt.

Under konsultasjonene om meldingen ble det fra NRLs side lagt særlig vekt på at reindriftsloven må endres. Loven har ikke den nødvendige legitimitet i næringen, fordi verken Sametingets eller NRLs syn ble tatt hensyn til under lovsprosessen – noe som førte til at begge sa nei til lovforslaget. I denne forbindelse har vi spilt inn en lang liste over manglene i dagens lov og som gjør at den etter vårt skjønn ikke tilfredsstiller folkerettslige prinsipper.

Til tross for at det ikke kom lovnader om noen lovendringer i selve meldingen, tror jeg likevel kravet om en NOU med en påfølgende endring av reindriftsloven vil presse seg fram.

Rettsaken som den unge reineieren Jovsset Ante Sara nå står midt oppe i, er i seg selv et vitnebyrd om at loven er i utakt med den samiske reindriften. NRL har med stor interesse fulgt med i denne rettsaken, og Jovsset Ante har vår moralske og rettslige støtte i kampen for å kunne fortsette livet i reindriften.

Til tross for at dette er en trasig sak, ikke minst for Jovsset Ante og hans familie, vitner den om én ting – og det er at vi har tøffe reindriftsungdommer, som ikke finner seg i å stå med lua i hånden og gå på akkord med krav som strider mot det livet de ønsker å leve og ikke minst – har RETT til å leve.

De tøffe jentene Ina Therese Sparrok, Sanne Marja Utsi, Else-Marja Kappfjell, Elle Utsi og Lene Cecilie viste en enorm handlekraft som dro til Olje- og energiministeren for å forsvare sin framtid mot en planlagt vindmøllepark i Gaelpie/Kalvvatna – og vant fram.

Det er så godt å se at den oppvoksende generasjon har vilje til å ivareta næringen og gjennom dette videreføre reindriftens tradisjonelle kunnskaper og verdier. Det fikk vi også sett gjennom NRKs tv-produksjon – reinflytting minutt for minutt – hvor vi fikk følge blant annet Aslak Ante, Jovsset Ante og deres familie på vei til sommerbeitene ved kysten.

For noen flotte representanter disse ungdommene er for reindriften – og for en fantastisk reklame for reindriften. Jeg vil takke både NRK og Sara-familien for utrolig flotte tv-opplevelser.

Jeg vil også få trekke fram svensk tv2s dokumentar om «Renskötarna» der også reindriftsungdommer sto sentralt som helter ved flokken. Her fikk man et innblikk i de unges tanker, bekymringer og drømmer for framtiden, og hvor alle hadde et felles mål – det å leve i og av reindriften.

Det jeg syntes var ekstra flott ved denne serien, var at det også ble rettet fokus på unge reindriftskvinner gjennom Inga Biret Márjá Triumf fra Kautokeino – også hun en helt ved flokken. Hennes bidrag til dokumentaren var uvurderlig fordi den viste en ung kvinnes engasjement og ståsted i den tradisjonelle reindriften. Hun ga oss et innblikk i hennes tanker om framtiden og hvordan videreføre og utvikle reindriften som en livskraftig næring.

Dessverre er det slik at mange unge jenter i reindriften ikke blir «sett» på samme måte som guttene. Det var derfor vel fortjent at Inga Biret Márjá ble kåret til «Årets reindriftsutøver» under Tråante 2017. Gratulerer til henne!!

Tv-produksjonene «Reinflytting minutt for minutt» og «Renskötarna» er viktige bidrag til å styrke og løfte reindrifta på en positiv måte og bidrar samtidig til å gi økte kunnskaper om et miljø og en næring som de fleste har liten innsikt i. Dette kan skape større forståelse for reindriftens behov, sårbarhet og dens egenart i form av å være en spesifikk samisk næring og urfolksnæring.

En slik forståelse skapes ikke bare gjennom gode tv-produksjoner, men handler vel så mye om hvordan vi alle i næringen opptrer, både utad og innad i den daglige drift. Jeg er opptatt at hver og en av oss i næringen skal ta på oss rollen å være gode forbilder, både i det samfunnet man lever i og for den oppvoksende reindriftsgenerasjon. Vårt omdømme avhenger i stor grad av hvordan vi omtaler hverandre, og framstår utad.

Når jeg er nå inne på TV produksjoner så må jeg også nevne vår tids viktigste filmproduksjon Sameblod. I hovedrollene har vi to unge reindriftsjenter, Lene Cecilia og Mia Erika Sparrok som spilte søskenparet og som også er søsken i virkeligheten. Lene Cecilia er også delegat her på landsmøte.

Med tanke på filmens budskap, og den undertrykkelsen som her fremkommer vil jeg dele en episode som har gjort et sterkt inntrykk på meg. For det første var det en magisk opplevelse å sitte i Nova Kino, så en film med et så sterkt budskap på mitt eget språk.

Etter filmen var det premierefest, hvor unge Mia Erika stilte seg opp foran de inviterte gjestene og uttalte; ”Hallå alla mina fans, har ni det bra? Så takket hun regissør og manusforfatter Amanda Kernell. Jeg vil benytte anledningen til å takke henne og alle de fantastiske unge samiske skuespillerne som deltok i denne viktige filmen.

Reindriften er en fantastisk næring som alle reineiere er stolte over å være en del av. Næringen er liten i nasjonal målestokk, og med reindriftsutøvere spredt over et stort område. Vi driver under ulike naturgitte forhold, og har tilpasset driften etter dette. Behovene og utfordringene er sterkt varierende, men en ting har vi til felles -og det er ønsket om at det skal være liv laga for reindriften også i framtiden.

Derfor er vi avhengig av en sterk reindriftsorganisasjon som makter å rekruttere medlemmer fra kyst til innland, og fra nord til sør. Vi trenger stemmer fra alle områder og fra hver en utpost, for å kunne jobbe bredest mulig. Det handler om å høste kunnskaper om reindriften i områder man kanskje ikke kjenner så godt. Det handler også om gi vår røst enda større pondus.

Vi er midt inne i en organisasjonsutviklingsprosess i NRL. Denne prosessen er igangsatt gjennom et eget utviklingsprosjekt. Mye er kommet på plass gjennom dette prosjektet, samtidig som organisasjonsutvikling er en kontinuerlig prosess som nødvendigvis vil fortsette når prosjektet er avsluttet.

Jeg vil understreke at denne utviklingsprosessen ikke handler om å identifisere det svake ledd i organisasjonen, men om hvordan man kan gjøre en allerede god jobb enda bedre – og dette gjelder på alle nivåer i organisasjonen.

Et sentralt element i dette arbeidet handler også om å bruke dataverktøy til å jobbe smartere, ikke hardere. Et viktig fokus i prosjektet har vært medlemsrekruttering. Det er gledelig å registrere at dette har gitt resultater, med mange nye medlemmer.

Vi har gjennom denne prosessen sett at en viktig måte å gjøre NRL attraktiv på i rekrutteringen av nye medlemmer, handler ikke bare om hva vi kan tilby av tjenester fra organisasjonens side. Det handler også om vi makter å skape et fellesskap som det er ønskelig å ta del i. Her har alle i organisasjonen et ansvar.

Negative omtaler av våre reindriftskollegaer og NRL skaper ikke et videre godt grunnlag for et slikt fellesskap. Gamle konflikter som har sitt utgangspunkt i flere generasjoner tilbake, blir som nye når de voksne overfører de videre til barna – som igjen tar dette med til sine barn osv.

Kjære landsmøte, tiden er inne for å tenke nytt. Vi trenger hverandre, og næringen trenger en positivisme og framtidstro som bare vi selv kan skape. Jeg er derfor en stor tilhenger av framsnakking. Det gir en god følelse å si noe godt om andre, samtidig som det gir en god følelse å få en positiv omtale. Det er bare å prøve!!

Jeg vil benytte anledningen til å framsnakke de jeg har sittet i styret med. Per John, Inge Even, Kristina, Jovna, Hans Ole, Terje, Torstein og Juhan Danel – uten deres bidrag ville det vært vanskelig å lede denne organisasjonen. Takk skal dere ha, hver og en av dere.

Jeg vil også takke lokallagene for sine bidrag til styret, og jeg vil takke sekretariatet som har stått på for oss gjennom disse årene.

Jeg vil avslutningsvis snakke litt om begrepet visjon, og hva som er min visjon for reindrifta.
Noe av det som kjennetegner en god visjon er at den er tidløs, viser vei, motiverer, inspirerer og gir energi.

De aller beste visjonene er også kortfattede og lett å huske. En god visjon skal med andre ord helst oppfylle enda flere ønsker enn et Kinderegg.

Mitt forslag til visjon er blitt til som et resultat av de mange inspirerende møtene som jeg har hatt med dere og andre personer i reindriftsnæringen.

Jeg har også latt meg inspirere av miniportrettene «Derfor er jeg NRL-medlem!» som vi de siste ukene har publisert på Facebook og Instagram.

Blant alle de kloke og reflekterte uttalelsene i disse portrettene, registrerer jeg også med glede at reindriftens betydning som kulturell identitetsbærer blir spesielt vektlagt.

Og når alt kommer til alt er det jo nettopp vår unike kultur som er den viktigste årsaken til at vi ønsker å gi stafettpinnen videre til neste generasjon – samtidig som vi håper de vil få en minst like god og meningsfull arbeidsplass som det vi og våre forfedre har hatt.

For kjære landsmøte, vi i reindriftsnæringa skal aldri la oss tvinge til å begynne med noe som er i nærheten av å ligne på industrielt landbruk. Vår kultur omfatter så mye mer enn kjøttproduksjon, og det er nettopp den frie nomadiske reindrifta som er hele fundamentet for vår kultur.

Så selv om reinen ikke lenger spiller en like viktig rolle som kjøretøy og kles-leverandør, er det fortsatt den som hele næringen er bygget rundt.

Etter å ha levd et godt liv i dens naturlige omgivelser – og med mat fra naturens eget kjøkken – gir den oss til slutt det reneste, beste og sunneste kjøttet som du kan spise. Ja kort sagt, verdensklasse!

Reinen representerer altså både vår fortid og vår fremtid. Min visjon for reindriften kan derfor ikke bli annet enn; «REIN FRAMTID».

I tillegg til at REIN FRAMTID er en tydelig og enkel visjon, har den også en dypere betydning samtidig som den peker vei.

Denne visjonen er på mange måter også en sammenfatning av min tale i dag. Reindriftens framtid ligger trygt forankret i den oppvoksende generasjon, men også de vil være prisgitt retten til stabile og forutsigbare beiter, uten store rovdyrproblemer, nedbygde arealer og forurenset natur. Rein natur er også en forutsetning for fortsatt produksjon av kvalitets-reinkjøtt.

REIN FRAMTID inneholder – i dobbel betydning – alt dette og enda mer. Kanskje kan vi sammen bidra til å gi denne visjonen en enda bredere betydning, slik at den kan forbli en tydelig inspirasjon for de målene som vi til enhver tid skal jobbe mot i NRL?

Med visjon REIN FRAMTID, er målet mitt at vi skal bygge et lag av heltene ved flokken hvor vi sammen er så sterk at vi blir så god at ingen kan ignorere oss!

Med disse ordene ønsker jeg lykke med landsmøtet, og håper vi får noen givende jubileumsdager sammen, både faglig og sosialt.

Takk for oppmerksomheten!


Ingen svar til "Ellinor Jåmas landsmøtetale 2017"


    Noe du vil si?

    Noe HTML er ok